Har brukt teksten fra Sigvard Dagslands versjon i Hver gang vi møtes.
[Dbm]13 hester
[Ab]svømmer langt til havs
og [Hm]venter på at hjelpen[F#] komme
[F#m]skipet sank
nå e dei heilt forlatt
og [Ab]dagen ubenhørlig omm[Dbm]e
de [F#m]berga seg
[Dbm]alle mann om bord
før[Abm] skipet satte[H] kursen mot[F#] bunnen
å[F#m] stå og se
ein [Dbm]kamp på liv og død
[Eb]ein søken etter faste[Ab] grunn
[Dbm]8 hester
[Ab]svømmer langt til havs.
Og [H]vetsje at det e for[F#]gjeves
[F#m]De holde på
Så[Ab] lenge der e liv
En [F#m]gang så sterk og rå
Men [E]plutselig så[F#m] små
[H]Nogen av de
[E]Sakke akterut
[H]Slukes opp av mørke og av[Db] hav
[F#m]Men ka gjør det
En [Dbm]time fra eller te
Når alle[Ebm] svømme mod sin eige[A]n grav
[Dm]4 hester
[A]svømmer langt havs
og [Cm]kjenne løpet snart e[G] øve
di [Gm]lengte ette
kvile, ros og fred
og et [A]evig liv i gress
og [Dm]kløver
et [Dm]rop om hjelp
men det hjelpe ingenting
di svømme uten mål
di svømme rundt i ring
men di føres nå mot lang
av ein barmhjertig strøm
nå reke di mot land
men bare i ein drøm.
En enslig hest
Stige opp mot lang
Den siste rest
Av krefter brukte han
Til å slepa seg
Møysommelig av sted
Mot ein kløvereng
Av kvile, ros og fred
Nogen hestar
Svømmer langt til havs
Og tenke sånn skal livet leves.
Enten sterk og rå
Eller bittesmå
Og kem vet ka som e forgjeves.
[Dbm]13 hester
[Ab]svømmer langt til havs
og [Hm]venter på at hjelpen[F#] komme
[F#m]skipet sank
nå e dei heilt forlatt
og [Ab]dagen ubenhørlig omm[Dbm]e
de [F#m]berga seg
[Dbm]alle mann om bord
før[Abm] skipet satte[H] kursen mot[F#] bunnen
å[F#m] stå og se
ein [Dbm]kamp på liv og død
[Eb]ein søken etter faste[Ab] grunn
[Dbm]8 hester
[Ab]svømmer langt til havs.
Og [H]vetsje at det e for[F#]gjeves
[F#m]De holde på
Så[Ab] lenge der e liv
En [F#m]gang så sterk og rå
Men [E]plutselig så[F#m] små
[H]Nogen av de
[E]Sakke akterut
[H]Slukes opp av mørke og av[Db] hav
[F#m]Men ka gjør det
En [Dbm]time fra eller te
Når alle[Ebm] svømme mod sin eige[A]n grav
[Dm]4 hester
[A]svømmer langt havs
og [Cm]kjenne løpet snart e[G] øve
di [Gm]lengte ette
kvile, ros og fred
og et [A]evig liv i gress
og [Dm]kløver
et [Dm]rop om hjelp
men det hjelpe ingenting
di svømme uten mål
di svømme rundt i ring
men di føres nå mot lang
av ein barmhjertig strøm
nå reke di mot land
men bare i ein drøm.
En enslig hest
Stige opp mot lang
Den siste rest
Av krefter brukte han
Til å slepa seg
Møysommelig av sted
Mot ein kløvereng
Av kvile, ros og fred
Nogen hestar
Svømmer langt til havs
Og tenke sånn skal livet leves.
Enten sterk og rå
Eller bittesmå
Og kem vet ka som e forgjeves.