[C]lengta ofte utover te [Dm]Mjelle,
nr [G]vinter'n kommer krypan kald og [C]kvit.
Frr [Am]stranda ligg s still oppunder [D]fjellet,
og [G]anna folk tar sjelden turen [C]dit.
Der [C]kang og drm m bort a[Dm]leina,
om [G]tie som frr alttid e frr [C]bi.
Der [Am]kanfinn m rare skjell og [D]steina;
[Fm]kver og en, et stkke poe[C]si.
Og sanda e s mjuk og fin p Mjelle,
som balsam frr en bygutts sre bein.
Selja lyse grnn i ly av fjellet,
og lufta e s velsigna rein.
Der kanligg og mys mot Lofotveggen
som heng lengst nord i havet lysebl.
Der larmygga sug s mtt p leggen,
du m ha vrt der frrkunn frrst.
Og sjl nr nordvinden slr s vrang p Mjelle,
s gjer det sjelefred og helsebot.
Frr smbekkan som stupe blindt fra fjellet,
de landa alltid rygt ved fjellets fot.
Og blgan som bryt brtt oppetter stranda,
de trekk s stilt tebake kver en gang.
Ja, Mjelle e frrskjellig fra alt anna,
sjl krkeskrikan har en vennlig klang.
Hvis alle hadde funne s et Mjelle,
ei stille strand som fylte dem med fred.
Der de kunn sett s ned i ly av fjellet,
og tenk igjennom tingang en gang te.
S hadde kanskje verden vrt en anna,
og sinte rop blitt overdvd av sang,
de trekk s stilt tebake kver en gang.
http://www.youtube.com/watch?vieMgXA9UXg0
nr [G]vinter'n kommer krypan kald og [C]kvit.
Frr [Am]stranda ligg s still oppunder [D]fjellet,
og [G]anna folk tar sjelden turen [C]dit.
Der [C]kang og drm m bort a[Dm]leina,
om [G]tie som frr alttid e frr [C]bi.
Der [Am]kanfinn m rare skjell og [D]steina;
[Fm]kver og en, et stkke poe[C]si.
Og sanda e s mjuk og fin p Mjelle,
som balsam frr en bygutts sre bein.
Selja lyse grnn i ly av fjellet,
og lufta e s velsigna rein.
Der kanligg og mys mot Lofotveggen
som heng lengst nord i havet lysebl.
Der larmygga sug s mtt p leggen,
du m ha vrt der frrkunn frrst.
Og sjl nr nordvinden slr s vrang p Mjelle,
s gjer det sjelefred og helsebot.
Frr smbekkan som stupe blindt fra fjellet,
de landa alltid rygt ved fjellets fot.
Og blgan som bryt brtt oppetter stranda,
de trekk s stilt tebake kver en gang.
Ja, Mjelle e frrskjellig fra alt anna,
sjl krkeskrikan har en vennlig klang.
Hvis alle hadde funne s et Mjelle,
ei stille strand som fylte dem med fred.
Der de kunn sett s ned i ly av fjellet,
og tenk igjennom tingang en gang te.
S hadde kanskje verden vrt en anna,
og sinte rop blitt overdvd av sang,
de trekk s stilt tebake kver en gang.
http://www.youtube.com/watch?vieMgXA9UXg0
